Som Om Himmelen Revna - Klineversjon
Eg veit ikkje kven eg er lengre, og eg veit ikje kven eg var
Eg veit ikkje kven eg kjente, eller kva me gjorde da
Orda har forlatt meg, dagar glidd forbi
Og tankane er eit fengsel som eg må leva i
For det var som om himmelen revna over meg
At sole falt, at alt det der datt ned
Og det var som om himmelen revna over meg
At sole den blei borte, at eg visna utta deg
Ser du samma himmelen, stirrar du deg blind
Venta du på bruddet, der lyset slepper inn
Du ropte kanskje stille, at ingen blei til deg
At du viska bort deg sjølv for å bli ein del av meg
For det var som om himmelen revna over meg
At sole falt, at alt det der datt ned
Og det var som om himmelen revna over meg
At sole den blei borte, at eg visna utta deg
∞